2323. Hafborg EA 152, 1979. Haförn ÞH 26, 2150. Árni á Eyri ÞH 250 og  259. Jökull ÞH 259, á Húsavík í gær © mynd Svafar Gestsson, 24. nóv. 2017

          264. Hörður Björnsson ÞH 260, á Húsavík í gær © mynd Svafar Gestsson, 24. nóv. 2017

           6790. Sævaldur ÞH 216, o.fl. á Húsavík © mynd Svafar Gestsson, 23. nóv. 2013

          Samskip Hoffell,  á Akureyri í gær © skjáskot af vef Akureyrarhafnar 24. nóv. 2017

           Samskip Hoffell og  2892, Björgúlfur EA 312, á Akureyri í gær © skjáskot af vef Akureyrarhafnar 24. nóv. 2017

            Þingeyri 24. nóv. 2017 © skjáskot af vef Snerpu

            1999. Fram ÞH 62 o.fl. á Húsavík © mynd Svafar Gestsson, 23. nóv. 2013

Den fangstbaserte fiskerinæringen skaper betydelige verdier i Troms fylke. Næringen sysselsetter nesten 2000 personer i Troms og bidro med 346 millioner kroner i skatt i 2015.

Det viser en fersk studie av ringvirkningene fra den fangstbaserte fiskerinæringen i Troms, utført av Nofima på oppdrag fra Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Rapporten viser at den fangstbaserte fiskeindustrien gir et betydelig bidrag til verdiskapingen i fylket. Nesten 2.000 av fylkets innbyggere hadde arbeidet sitt i industrien på land og i fiskeflåten i 2015.

Rundt 1100 arbeidet på havet, mens den fangstbaserte industrien sysselsatte rundt 800, fordelt på 39 aktive industribedrifter. Dette er viktige arbeidsplasser som i hovedsak ligger på yttersida, fra Nord-Troms til Sør-Senja.

I tillegg sysselsetter landingene i Troms fra fiskeflåten fra resten av landet ca. 800 – 1000 fiskere fra Vestlandet og til Finnmark.

Les rapporten her (PDF)

1,1 million per fisker

Store fiskebestander og høye kvoter har bidratt til at pilene peker oppover for den fangstbaserte fiskerinæringen i fylket. Verdiskapingen per tromsfisker var i 2015 1,1 millioner kroner. Dette gav en driftsmargin i flåten på 21 prosent.

Også industrien på land tjener penger. Her var verdiskapingen per ansatt rundt 648.000 kroner, mens driftsmarginen endte på 5 prosent i 2015.

I tillegg vil landinger i Troms fra fiskere fra andre fylker gi verdiskapning i de respektive hjemfylker.

– Rapporten viser at det skapes betydelige verdier også innenfor den fangstbaserte næringen. Tromsø er den største fiskerihavnen i fylket, men det er også stor aktivitet på hav og land på yttersida fra Nord-Troms til Sør-Senja. Mens «yttersida» i hovedsak er avhengig av kystflåten fra Troms og resten av landet, er norsk og intensjonal havfiskeflåte viktigst for Tromsø by. Begge deler er svært positivt for næringsutviklingen i fylket, sier  styreleder Lasse Holm i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Han får støtte fra Nofima-forsker Roy Robertsen, som er en av forfatterne av rapporten.

– Tromsø er den klart største fiskerikommunen i Troms. 59 prosent av de de norske landingene av fisk og skalldyr skjedde i Tromsø kommune, mens Senjaregionen stod for 30 prosent og Nord-Troms for 10 prosent i 2015. Kun 1 prosent ble levert i Sør-Troms, sier Robertsen.

Utenlandske fartøy står også for betydelige landinger, mesteparten i Tromsø by. Utenlandske fartøy lander om lag like mye fisk i Troms som fartøy fra Troms. 69 prosent av totalen landes i Tromsø når utenlandske ladninger regnes med.

Tromsø by er en nasjonal- og internasjonal fiskerihavn og denne flåten kjøper varer og tjenester langs Tromsøsundet.

Tyngdepunkt i Midt- og Nord-Troms

Av de i gjennomsnitt 800 sysselsatte i landindustrien jobbet rundt 460 personer i bedrifter lokalisert i Nord-Troms, 330 personer i Midt-Troms, mens 10 personer var ansatt i fiskeindustrien i Sør-Troms i 2015.

– Det landes lite fisk i Sør-Troms, men fylkets største fiskebåtrederi er lokalisert her. Tromsø, Lenvik, Karlsøy og Berg var de kommunene som hadde flest ansatte i industrien på land i 2015, sier Robertsen.

346 millioner kroner i skatt

I følge rapporten bidro selskapene og de ansatte i den fangstbaserte næringen med 346 millioner kroner i skatt til fellesskapet i 2015. Skatten fra selskapene og de ansatte på land var på 85,6 millioner kroner, mens det totale skattebidraget fra flåteleddet var 261 millioner kroner, fordelt på 89 millioner kroner i selskapsskatt og 172 millioner kroner i personskatt fra fiskerne.

Áhöfn 2101. Sægríms GK 525, 17. okt. 2010, f.v. Stígur Reynisson háseti, Jón Emil  heitinn  Svanbergsson kokkur, Svavar Guðni Gunnarsson vélstjóri, Þorgrímur Ómar Tavsen stýrimaður og Reynir heitinn Axelsson skipstjóri © mynd Emil Páll

              Smyglbáturinn NC 302 frá Cuxhaven, á Seyðisfirði © myndir dirk septer, shipspotting, 26. júlí 2017

            Spitsbergen, í Reykjavík © mynd Pieter Inpyn, shipspotting 23. júní 2017

          Sonar, í Hafnarfirði - fór í pottinn til Belgíu, sumarið 2017 © mynd Pieter Inpyn, 7. mars 2016

            Sigurfari KG 378 ex Sigurfari RE 138, RE 17, GK 18 og Guðrún Blöndal GK, í Færeyjum © mynd í eigu Emils Páls

            Nordborg © mynd Fiskeribladet.no  21. nóv. 2017

       Marco Polo, á Húsavík © mynd Pieter Inpyn, shipspotting 21. júní 2017